Hva er greia med gluten?

Det er mange som opplever å få helseplager av hvete eller gluten, uten å ha verken cøliaki eller hveteallergi. De fleste synes nå å ha forståelse for at dette er et reelt problem for dem det gjelder, kanskje nettopp fordi tilstanden er så utbredt og «vanlig». Men fortsatt hører jeg enkelte stemmer som hevder at det bare er en «fiks idé», uten reelt innhold… Det er nok mye uvitenhet rundt dette, og sikkert ikke vondt ment. Desto viktigere er det for meg å skrive om dette, basert på nyere forskning. Så hva er egentlig greia med gluten?

Hva sier forskningen?

Det pågår mye forskning rundt såkalt ikke-cøliakisk glutensensitivitet (ICGS). Noen mener at ikke-cøliakisk hvetesensitivitet (ICHS) er en mer korrekt betegnelse, ettersom også andre komponenter i hvete enn gluten kan være årsak til plagene. For enkelhets skyld bruker jeg ICGS som benevnelse i fortsettelsen.

ICGS er en klinisk tilstand som kjennetegnes ved både tarmrelaterte og ikke-tarmrelaterte symptomer, som forsvinner når glutenholdig mat fjernes fra kostholdet. ICGS som begrep ble første gang brukt i 1978, så dette har vært forsket på noen tiår allerede.

Mekanismene som forårsaker symptomer på ICGS er fremdeles i stor grad ukjente. Men senere tids forskning har begynt å gi ny innsikt. Anslag viser at ICGS rammer inntil 13% av befolkningen. Mye tyder også på at tilstanden forekommer hyppigere hos kvinner, tenåringer og personer i 30-40-årene. Til sammenligning rammer cøliaki 1-2% av befolkningen.

En vesentlig utfordring er at forskerne foreløpig ikke har klart å definere standardiserte biomarkører for ICGS, som eksempelvis kan påvises ved blodprøve. De kliniske symptomene er ikke spesifikke, og kan forveksles med andre tilstander som IBS (Irritable Bowel Symdrome, eller irritabel tarm på norsk). Et viktig kriterium for å kunne stille ICGS som diagnose pr i dag, er at både cøliaki og hveteallergi er testet for og utelukket.

Symptomer på ICGS

Vanlige symptomer på ICGS er blant annet fordøyelsesplager og magesmerter, tretthet, nedsatt allmenntilstand, hodepine, «hjernetåke», muskel- og leddsmerter, og nummenhet i fingre, armer og beina, angst og depresjon, hudinfeksjoner og -utslett.

Symptomene har mange likhetstrekk med cøliaki, uten at man klarer å påvise antistoffer og/eller skade på tarmen (som ved cøliaki). Forskerne finner også likhetstrekk med IBS, som er en ikke-spesifikk tilstand.

Litt fakta om hvetens sammensetning

Hvitt (siktet) hvetemel består av 90% stivelse og 10% protein. Gluten står for 75-80% av proteinet, som igjen omfatter to hovedgrupper: glutenin og gliadin. 

Gluten-proteiner er særlig resistente mot fordøyelse i tykktarmen. Dette gjør at det dannes peptider med høy grad av potensiell immunogenisitet (dannelse av nøytraliserende antistoffer) i tynntarmen.

Dessuten: Ufordøyelige oligosakkarider, som fructo-oligosakkarider og fruktaner (FODMAP), utgjør 13,4% of kostfiberet i hvete. Disse hvetekomponentene skiller seg altså fra proteinene, dvs glutenet.

Kompleksiteten i mulige årsaker til ICGS

Forskningen har foreløpig ikke gitt entydig svar på hvorvidt det er gluten eller andre komponenter i hveten som skaper trøbbel. Noen eksempler på forskningsresultater:

• Sammenheng mellom gluteneksponering og endringer i vev/strukturer i tarmceller
• Sammenheng mellom gliadin-peptider og frigjøring av betennelsesfremmende cytokiner
• Sammenheng mellom gluteneksponering og redusert overlevelse for tarmceller, sannsynligvis på grunn av økt apoptose («celle-selvmord»), samt redusert nukleinsyre (DNA og RNA) og redusert proteinsyntese
• Sammenheng mellom inntak av glutenholdige matvarer (hvete, rug, bygg) og immunologiske mekanismer som skiller seg fra cøliaki
• Sammenheng mellom fruktaner (FODMAP) og fordøyelsesplager
• Gamle hvetesorter kan for noen gi mindre plager sammenlignet med moderne hvete

Mye kan tyde på at årsakene til ICGS kan være flere og sammensatte, og trolig variere fra person til person. For den det gjelder, spiller det i og for seg liten rolle om det er gluten eller andre hvetekomponenter som er synderen. Så lenge et glutenfritt kosthold gir bedring, utelukker man uansett hvete som sådan. Er det snakk om fruktaner/FODMAP som årsak til plagene, bør kanskje også inntaket av andre høy-FODMAP matvarer reduseres.

Viktige forskningsområder fremover vil være genetikk, histologi (studier av vev), og ikke minst forstå hvem som er i faresonen for å utvikle ICGS. Det vil også være vesentlig å utvikle pålitelige biomarkører, som kan skille ICGS fra IBS.

Hva betyr det for deg som potensielt har ICGS

Hvis du opplever symptomer ved inntak av brød og kornprodukter, er det først og fremst viktig å teste for cøliaki og hveteallergi, for eventuelt å utelukke disse sykdommene.

Cøliaki er en alvorlig, genetisk, autoimmun sykdom, hvor immunsystemet i kroppen går til angrep på seg selv. Tarmtottene brytes ned, og tarmen klarer dermed ikke ta opp næring slik den skal. Sykdommen fordrer et strengt glutenfritt kosthold. Hveteallergi har ingenting med cøliaki å gjøre, og er en allergisk reaksjon på proteiner i hveten. Hveteallergi er forholdsvis sjelden, og forkommer først og fremst hos barn.

Og dersom du har behov for å følge et gluten- eller hvetefritt kosthold, uansett årsak, anbefaler jeg på det sterkeste å være bevisst på hva du erstatter kornprodukter med. De fleste glutenfrie produktene i «allergihyllene» i matbutikkene, inneholder store mengder stivelse med svært lite næringsinnhold. Sjekk innholdsfortegnelsen. Slike produkter bør i beste fall konsumeres unntaksvis, og ikke på daglig basis.

Min fanesak gjennom de tre årene jeg har levd glutenfritt hittil, har vært å fremme et mest mulig næringsrikt og næringstett kosthold. Her på bloggen vil du finne mange gode oppskrifter, også på bakst, som er både næringsrike og velgjørende.

Referanser

• Coeliac disease and gluten sensitivity, Journal of Internal Medicine, 2011 (R. Troncone, B. Jabri)
• Non celiac gluten sensitivity and diagnostic challenges, The National Center for Biotechnology Information, 2018 (Giovanni Casella, Vincenzo Villanacci, Camillo Di Bella, Gabrio Bassotti, Justine Bold, Kamran Rostami)
• Effect of Triticum turgidum subsp. turanicum wheat on irritable bowel syndrome: a double-blinded randomised dietary intervention trial, The National Center for Biotechnology Information, 2014 (F Sofi, A Whittaker, AM Gori, F Cessari, E Surrenti, R Abbate, GF Gensini, S Benedettelli, A Casini)
• Cøliaki – diagnostikk og behandling, Norges Astma- og Allergiforbund NAAF, 2018 (Knut E A Lundin)
• Non-celiac Wheat Sensitivity: Emerging from the Shadow of Celiac Disease, Healio Gastroenterology, 2018