Bruk fryseren!

Bruk fryseren!

Bruk fryseren! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten den. Selvsagt bruker jeg fryseren for å oppbevare varer som er kjøpt ferdig frosne, og som ikke skal benyttes samme dag. Men ofte handler jeg inn ferske råvarer som også fryses ned for å ha til senere. Og ikke minst er fryseren god å ha for å ta vare på mat og rester som vi ikke får spist i tide.

Jeg syns det er veldig kjedelig og unødvendig å kaste mat. Det handler ikke om hvor god eller dårlig råd man har – det handler om fornuftig og god ressursutnyttelse.

De aller fleste matvarer kan fryses ned – kanskje flere enn du er klar over? Oversikten nedenfor er ikke på noen måte komplett, men den kan forhåpentligvis gi litt ideer og inspirasjon til å ta bedre vare på maten, og dermed redusere svinn.

Et godt råd er å pakke maten mest mulig lufttett, enten i plastpose eller i oppbevaringsbokser med tett lokk. Og husk at maten ikke blir «evigvarende» bare fordi den fryses ned – dette gjelder særlig feit fisk og annen sjømat. Feit fisk og annen fettrik mat bør ikke ligge i fryseren mer enn tre måneder, da den lett kan harskne. Merk maten med innhold og dato, og sørg for å spise den opp innen rimelig tid.

Jeg pleier gjerne å ha flere «raid» gjennom året, hvor målet er å få spist opp mest mulig mat som har ligget i fryseren en stund, og dermed også frigjøre plass til nye frysevarer.

Brødmat

Bruk fryseren til det meste av bakst. Ferskt brød har ikke så mange dagers holdbarhet, og er aller best nylaget. Jeg lager hjemmebakt brød til familien, og vi fryser ned det som ikke blir spist i løpet av en dag eller to. Siden ingen hos oss er storspisere av brød, deles brødene i to før de fryses ned i brødposer. Nytint brød er nesten fullgodt med fersk nylaget brød.

Har du liten husholdning, kan brødet skjæres i skiver før det fryses ned. Da kan du ta opp det du trenger for dagen. Lager jeg glutenfritt brød, følger jeg samme prinsipp – jeg fryser ned brødet porsjonsvis. Erfaringsmessig har også glutenfritt brød forholdsvis kort holdbarhet.

Kaker, muffins, rundstykker ++

De fleste kakebunner kan fint bakes på forhånd og fryses ned til senere bruk. Det samme gjelder boller, rundstykker, muffins, og annet bakverk.

Har vi en forestående bursdag, pleier jeg som regel å lage kakebunner og muffins en-to-tre uker på forhånd og fryse ned. Da gjenstår bare kakepyntingen når dagen nærmer seg.

Mindre stress & vinn-vinn!

Kjøtt og fisk

Kjøtt og fisk er noe jeg ofte fryser ned, enten råvarene kjøpes ferske eller frosne. Mang en middag har blitt til her i heimen med utgangspunkt i nedfryst kjøtt og fisk.

Kjøtt og fisk som er innpakket, vakumpakket eller i tett plast/boks, kan legges i lunkent vann for raskere tining. Er råvarene oppdelt porsjonsvis, går opptiningen desto raskere. Er de ferdig oppdelt i «porsjonsbiter», kan de også tines/kokes/varmes i en saus.

Hvis du har rester av ferdig tilberedt kjøtt/fisk som du ikke får spist i løpet av de neste dagene, kan du fryse ned disse. Hvis jeg for eksempel har kokt kraft på et kylling- eller hønseskrog, vil det alltids være kjøtt til overs. Dette plukker jeg av og fryser ned. Husk at selv små mengder med kjøttrester kan gjøre seg i en suppe eller gryterett, det er ingen grunn til å kaste fullt brukbar mat. Frys heller ned restene, hvor mye du enn har, til senere bruk!

Pålegg

Til jul, påske og andre høytider hender det at jeg handler inn litt for mye mat, herunder kjøttpålegg, spekeskinker og leverposteier. Kjenner du deg igjen? Bruk fryseren til pålegg du har til overs, eller som du ikke rekker å spise opp før holdbarhetsdatoen.

Kanskje overvurderes mengdene som trengs, kanskje viser holdbarhetsdatoen seg å være litt for kort,  eller kanskje man skal reise bort noen dager… Da er det jo greit å vite at også pålegget kan fryses ned. Frys det ned så snart du er klar over at du ikke rekker å spise det, og ikke la det ligge for lenge i fryseren før det konsumeres.

Melk / fløte

Melk og fløte har som regel lenger holdbarhet enn best før-datoen – bruk luktesansen, smaksansen og fornuften! Men i alle fall; har du for mye melk i kjøleskapet, så frys den ned i melkekartongen. Denne melken kan du siden tine og bruke i matlaging, for eksempel i sauser, vafler og pannekaker.

Har du rester av fløte, kan denne fryses ned i små beholdere eller isterningbrett, alternativt i  fløtekartongen, og tilsettes i sauser hvor du trenger en fløteskvett.

Alternative melketyper som mandelmelk, rismelk etc kan så klart også fryses ned.

Hvitost / revet ost

Hvis du lager pizza, nachos eller andre gratinerte retter, så er det greit å bruke revet ost. Ferdigrevet ost er super å fryse ned, og dessuten har ferdigkjøpt revet ost gjerne kort holdbarhet etter åpning. Ergo er det god grunn til å fryse ned restene. Revet ost kan brukes direkte fra fryst tilstand til gratinering, og er som regel lett å bryte opp med fingrene.

Eggehviter / eggeplommer

Iblant lager du kanskje noe som krever eggehviter (for eksempel marengs), og får eggeplommer til overs. Eller du lager noe som krever eggeplommer (for eksempel iskrem), og får eggehviter til overs. Hvis du ikke har tid eller ork til å sette i gang med nye «kokkeprosjekter» der og da, er det greit å vite at både eggeplommer og eggehviter kan fryses ned. De vil være supre å bruke senere, for eksempel i en vaffelrøre eller kakedeig.

Tomatpuré

Jeg kjøper ofte økologisk tomatpuré på glass. Den har ikke lang holdbarhet etter åpning, og det er sjelden jeg bruker opp alt på én gang. Har du mye til overs, mer enn du typisk bruker i en omgang, kan du fryse ned i mindre beholdere. Hvis ikke kan du fryse ned i originalglasset.

Fersk chili / ingefær / sitrongress

Hvem har vel ikke opplevd at både chili, ingefær og sitrongress blir dårlig og får mugg på seg før du rekker å bruke dem opp? Igjen er trikset å bruke fryseren.

Dersom du ikke liker å bruke frøene i chilien, er det greit rense den for frø før nedfrysing. Chili som er tint kan virke litt «vassen» i konsistensen, men det gjør ingen verdens ting om du bruker den i en gryterett for eksempel.

Et tips når det gjelder fersk ingefær er å skrelle den før nedfrysing. Da kan du kutte av eller raspe akkurat så mye som du trenger når den er frossen, og legge resten i fryseren igjen.

Sitrongress selges ofte i større pakninger, gjerne mer enn du trenger der og da, og den kan lett mugne. Det er enkelt å kutte i fryst tilstand.

Pesto

Pesto har ofte kort holdbarhet etter åpning. Rester kan fryses ned i originalglasset, og er supre å bruke som smakstilsetninger i sauser eller gryteretter.

Pizza- og pastasauser

Jeg lager pizza- og pastasauser fra bunnen av, og de blir aller best når de får putre og småkoke en god stund. Da kan det være lurt å lage ekstra når du først er i gang, siden det ikke tar mye ekstra tid å lage dobbel eller trippel porsjon. Frys ned i porsjoner det du ikke trenger, så har du enkel tilgang på deilig pizza- eller pastasaus ved behov.

Du kan selvfølgelig fryse ned ferdigkjøpte sauser også – de ikke være hjemmelagde…

Jeg gjør det samme med indiske/asiatiske kokosbaserte sauser – lager store porsjoner og fryser dem med porsjonsvis. Da har jeg en enkel basis for raske og lettvinne middager senere.

Kjøtt- og sjømatkraft

Jeg koker ofte egen kraft basert på for eksempel kylling-/hønseskrog og rekeskall. Som regel trenger jeg ikke kraften omgående, og da er det svært lettvint å fryse den ned porsjonsvis.

Kraftkoking er ressursutnyttelse på sitt aller beste!

Frukt og bær

Bruk fryseren til frukt og bær som plukkes på sensommeren eller høsten. Lag syltetøy eller saft etter hvert som behovet melder seg, eller bruk til desserter eller kaker.

Hvis du har bananer liggende som blir godt modne og ikke blir spist, så skrell dem og frys ned. Brukes til smoothiers, for eksempel.

Kjøper du økologiske sitroner eller appelsiner, så rasp av det ytterste på skallet før bruk (ikke ta med det hvite på skallet, da dette smaker bittert), og frys ned i tett boks. Raspet sitron- eller appelsinskall er deilig å bruke i både kaker og sauser.

Friske urter

Har du også opplevd at friske urter taper seg fort etter at de har kommet i hus, for eksempel koriander eller basilikum? Ender du opp med å bruke bare en del av planten, og resten kanskje går i søpla?

Vi har hjemmelaget sushi som vår «fredags-taco». Vi bruker alltid frisk koriander som tilbehør, men har som regel noe til overs. Restene har vi over i en boks med lokk og legger i fryseren. Nedfryste urter vil gjerne tape seg litt akkurat når det gjelder konsistensen. Cellene i planten inneholder nemlig vann som «sprenges» til is det fryser, ergo kan urtene virke litt «slappe» når de tines. Men de er fullt spisbare, og er godt egnet i asiatiske eller mexikanske woker eller gryteretter.

Et annet tips kan være å fryse ned friske urter i extra virgin olivenolje, porsjonsvis. Dette kan siden brukes i sauser, for eksempel.

Middagsrester

Bruk fryseren til middagsrestene du har til overs. De fleste rester kan fryses ned porsjonsvis, og kan tas opp og tines senere. Ved hjelp av fryseren og litt planlegging kan du ha kjappe middager lett tilgjengelig når det trengs. Har du en porsjon nedfryst saus, og ferdigstekt og ferdigkuttet kjøtt eller fisk, er det en smal sak å få deilig middag på bordet i en fei.

Del innlegget med andre


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *