Årets vinterferie gikk for første gang til varmere strøk. Ikke så veldig eksotisk – vi dro til Kanariøyene. Ikke for lang flyreise, fint å nå med direktefly. Men det viktigste var å få litt sol og varme, og påfyll av energi og D-vitaminer etter en mørk og sur vinter. Nå drar vi ikke ofte til «syden», det går år mellom hver gang. Men når vi først gjør det, vil vi heller dra om vinteren, enn midt på sommeren når vi likevel har lyse og forhåpentligvis fine dager her i det høye nord. Her er et slags reisebrev i dobbel betydning – om min egen matreise for helsens skyld, og refleksjoner etter årets vinterferie.
På tampen av ferieuken, som forøvrig gikk så altfor fort, tok jeg meg i å kjenne hvor opplagt jeg var. For første gang på flere år opplevde jeg å kunne oppholde meg i solen dagen lang, uten å bli «slått ut» energimessig. Dét har nemlig vært en del av utfordringen med den underliggende autoimmune tilstanden jeg har. Sommeren 2016 var særlig ille – kroppet var full av inflammasjoner og verk, og jeg tålte overhodet ikke å være ute i solen. Verken i kroppen ble sterkere, og energinivået gikk i minus. Mannen min monterte solseil på terrassen, så jeg i det minste kunne oppholde meg utendørs. Men selv da ble jeg dårlig etter en halvtimes tid, og måtte søke ly innendørs, mens ungene lekte utenfor. Jeg kunne ikke ta del, være nær. Jeg følte meg fanget i egen kropp og eget hus…
Selv om jeg la om til et paleobasert kosthold den sommeren, og inflammasjonene og kroppsverken forsvant, tok det lenger tid å få bukt med det lave energinivået. Og jeg kunne ikke være mye utendørs resten av den sommeren. Heller ikke sommeren etter, selv om tilstanden da var betraktelig bedre.
Men nå altså, i februar 2020, tilbragte vi en hel uke under høy sol utenfor afrikakysten. Og ikke én eneste gang kjente jeg den lammende trøttheten. Det var fantastisk! Jeg følte meg fri, omsider.
Og solen er så viktig for oss – den er som en helt egen vitaminpille! Solen danner livsviktig vitamin D i kroppen vår, et vitamin menneskekroppen ikke kan danne selv. Vitamin D er avgjørende for god helse i det lange løp, blant annet med tanke på autoimmune tilstander. Og vi nordboere er særlig utsatt, siden vi har en lang mørketid med utilstrekkelig sollys store deler av året. Alternativet er å få dekket behovet gjennom kosten, men mye tyder på at det er vanskelig å sikre tilstrekkelig inntak gjennom maten vi spiser. Så lenge du soler deg med måte, og sørger for å unngå å bli brent, bør du se på solen som en livsviktig venn mer enn et skadelig objekt på himmelen.
Når jeg er på ferie, holder jeg meg til det samme strikte kostholdet som hjemme, og spiser så ren og næringsrik mat som mulig. Jeg skeier ikke ut med å spise verken is, pasta, pizza eller brød. Rett og slett fordi det straffer seg, og formen blir elendig på null komma niks. Så fristelsene skyves fint, men bestemt, til side. Så gleder jeg meg heller over det jeg kan spise, og over at kroppen føles så bra som den gjør. Denne ferien startet jeg hvert eneste måltid med deilig frukt – til frokost, lunsj og middag. Melon, kiwi, appelsin, papaya, druer, banan, jordbær, ananas, … Det er rett og slett knallgodt!
Jeg takker kostholdet for at jeg er der jeg er nå. Nesten fire år med et kosthold basert på mest mulig naturlige, næringsrike og næringstette råvarer. Her inngår fisk, kjøtt, egg, grønnsaker, frukt, nøtter, extra virgin olivenolje, … Råvarer som i minst mulig grad er prosessert og raffinert i en fabrikk. Mat som i minst mulig grad trigger inflammasjoner (betennelser) i kroppen. Mat som gagner tarmfloraen og fordøyelsen – som fôrer de velgjørende tarmbakteriene, fremfor de dårlige bakteriene som, hvis de blir for mange, kan skape en hel masse krøll…
All denne naturlige, næringsrike og næringstette maten gagner helsen og kroppen, slik at jeg kan stå i full jobb og yte både der og hjemme. Den har gjort det mulig for meg å komme i gang å trene igjen etter mange år. Nå trener jeg til min aller første halvmaraton i slutten av april – jeg så virkelig ikke dén komme… For meg blir det en seier bare å gjennomføre. Og nei, det er ingen midtlivskrise – det er feiring av selve livet og helsen! Det er takknemlighet for at kroppen funker igjen.
Mat ér medisin – om du velger råvarer som gagner kroppen din. Hvis jeg kan oppnå dette, er det også mange andre som kan. Jo, det koster å gi avkall på visse matvarer! Mat er følelser, mat er kultur og tradisjon, mat er innarbeidede vaner. Det kan være svært krevende, ja nesten smertefullt, å gi slipp på matvarer man er glad i og alltid har spist. Men å tape helsen er også en høy pris å betale. Og ofte merker man det ikke før det har gått for langt.
Gevinsten av å legge om og ta gode matvalg er betydelig, når det moderne kostholdet vårt resulterer i helseplager og sykdom. Det er opp til oss selv hvilken mat vi velger å handle inn og sette på bordet, til gagn eller til besvær for helsen vår.
Les gjerne også innlegget Paleo-kosthold for en friskere og slankere kropp.
Vi opplevde også calima, sandstorm fra Sahara. Fenomenet er ganske vanlig på Kanariøyene, det inntreffer ca 20 ganger i løpet av året, når kraftige vinder kommer fra øst. Så man bør være innstilt på at det kan skje når man drar dit. Denne calima’en var særlig kraftig, og lammet flytrafikken et par dager. Luften var tett av sandstøv, og vi holdt oss innendørs den ene dagen det sto på. Litt fascinerende å oppleve da – og neste dag var det meste som før, bare med sandstøv over alt… Og sandstormen hadde forårsaket noen kraftige branner på øya. For å være på den sikre siden, pakket jeg med mat jeg visste jeg kunne spise til hjemreisen, i tilfelle det ble flyforsinkelser igjen. Alltid greit å være føre var!
